Religionsfilosofi - Humanisme, Det Kosmologiske Gudsbevis, Ateisme, Religionskritikk, Religionenes Opprinnelse, Det Ondes Problem, Gnostisisme (Norwegian, Paperback)

Kilde: Wikipedia. Sider: 38. Kapitler: Humanisme, Det kosmologiske gudsbevis, Ateisme, Religionskritikk, Religionenes opprinnelse, Det ondes problem, Gnostisisme, Antikkens religionskritikk, Ignostisisme, Hedonisme, Johanne Agerskov, Nyfascisme og religion, Apostasi, Gjenfodelse, Det ontologiske gudsbevis, Monoteisme, Theodore Drange, Kundalini, Holocaust-teologi, Deisme, God of the gaps, Pluralisme, Det teleologiske gudsbevis, Henoteisme, Evhemerisme, Panenteisme, Apologet, Pandeisme, Apoteose, Agnostisk teisme, Theopanisme. Utdrag: Humanisme er en bred og vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke og ofte innbyrdes motstridende tankesystemer. Blant fellestrekkene er som regel en etisk filosofisk tilnaerming som vil hegne om menneskeslektens iboende verdighet, og som legger stor vekt pa de kvaliteter som kjennetegner mennesket som har en verdi i seg selv, og med evnen til fornuftig tenkning. Humanisme inngar som en komponent i en rekke filosofiske systemer og er integrert i flere religiose livsanskuelser. I Europa oppsto begrepet humanister i renessansen, eller mer spesifikt i Italia i det 14. arhundre. Begrepet humanisme ble forst brukt i Tyskland tidlig pa 1800-tallet. Begrepene -renessanse- og -humanister- skilles fra hverandre slik: Man kan betrakte -renessansen- som den historiske epoken som slo bro mellom middelalder og nytid, og -humanister- som den dannelsesbevegelse som vokste frem under denne epoken. Johann Gottfried von HerderLikevel oppsto begrepet humanisme heller sent. Det er avledet av det latinske humanitas, som er et ord som ble benyttet allerede av Cicero. I tysk opplysningstid talte Johann Gottfried Herder og Friedrich Schiller om Humanitat, og mente dermed menneskeligheten i seg selv. Men allerede pa 1400-tallet kunne dannede mennesker oppfatte og betegne seg selv som -humanista-, altsa som humanister. Det begrepsmessige skritt fra -humanist- til -humanisme- ble ikke tatt for i 1808 i et skrift av teologen og pedagogen Friedric..