Kilde: Wikipedia. Sider: 33. Kapitler: William Herschel, Athanasius Kircher, Johann Adam Schall von Bell, Nikolaus Kopernikus, Johannes Kepler, Carl Friedrich Gauss, Johann Schreck, Kilian Stumpf, Johannes Hevelius, Christian Heinrich Friedrich Peters, Friedrich Georg Wilhelm von Struve, Max Wolf, Bernhard von Lindenau, Heinrich Wilhelm Olbers, Kaspar Castner, Friedrich Wilhelm August Argelander, Joseph von Fraunhofer, Karl Schwarzshild, Friedrich Wilhelm Bessel, Karl Wilhelm Reinmuth, Hermann Mayer Salomon Goldschmidt, Anton Gogeisl, August Ferdinand Mobius, Ignaz Kogler, Christian August Friedrich Peters, Christophorus Clavius, Johann Gottfried Galle, Arthur Auwers, Johann Bayer, Johann Hieronymus Schroter, Simon Marius, Christoph Scheiner, Ernst Wilhelm Leberecht Tempel, August Kopff, Martin Behaim, Walter Baade, Wilhelm Gliese. Utdrag: Athanasius Kircher S.J. eller Athanasius Kircherus Fuldensis (fodt 2. mai 1602 i Geisa (Rhon) i Tyskland, dod 27. november 1680 i Roma) var en tysk jesuitt og polyhistor pa 1600-tallet som for det meste av sitt voksne liv underviste og forsket ved Collegium Romanum i Roma. Kircher offentliggjorde et stort antall utforlige verker over et bredt spekter av emner, som for eksempel egyptologi, geologi, medisin, matematikk og musikkteori. Hans arbeid med de egyptiske hieroglyfer banet vei for Jean-Francois Champollions senere verk. Den tyske forfatter Friedrich Kittler betegner Kircher som -et slags pavens vitenskapelige brannvesen: Med saeroppdrag og spesialfullmakter var han alltid klar til a betre vitenskapelig nytt land, og ogsa til a forsvare Kirken pa disse nye felter (Kittler 2002: s. 88). Faktisk var Kircher pa en rekke omrader langt forut for sin tid, noe som saerlig fremgar av han bidrag innen emnene bakteriologi, medisin, akustikk, astronomi, mekanikk og fargelaere. Han var den forste som erkjente betydningen av -sma vesener- for spredningen av pestsykdommer, og satte opp de forste regler for hvordan man kunne bekjempe sykdo