Kilde: Wikipedia. Sider: 62. Kapitler: Johan Sebastian Welhaven, Georg Johannesen, Ludvig Holberg, Nordahl Grieg, Nina Karin Monsen, Amalie Skram, Jo Gjerstad, Gunnar Staalesen, Tryggve Gran, Hans Jaeger, Claes Gill, Claus Fasting, Hans-Wilhelm Steinfeld, Helge Ingstad, Arnulf Overland, Kristofer Janson, Sophie Moller, Dorothe Engelbretsdatter, Inger Hagerup, Bjorn Sortland, Torborg Nedreaas, Karen-Christine Friele, Lorentz Dietrichson, Christian Tonsberg, Elisabeth Eide, Albert Henrik Mohn, Lyder Sagen, Olav Ottersen, Merete Morken Andersen, Emil Boyson, Ingri Lonnebotn, Peter Andreas Jensen, Erling Gjelsvik, Per Vokso, Pal Gerhard Olsen, Eva Ramm, Kari Shetelig Hovland, Rolf Olsen, Magne Malmanger, Gunnar Hagen Hartvedt, Per Thomsen, Stig Holmas, Babbis Friis-Baastad, Roar Sorensen, Tormod Valaker, Jens Braage Halvorsen, Liv Margareth Alver, Vibeke Lokkeberg, Arent Berntsen, Tomas Espedal, Jane Mykle, Oyvind Strand, Gerhard Gran, Henrik Krohn, Hans Christian Hansen, Henning H. Bergsvag, Mattis Storsson, Irmelin Drake, Erlend Erichsen, Didrik Gronvold, Bard Isdahl, Chris Tvedt, Johan Waage, Arild Haaland, Silje Vethal, Cesilie Holck, Rolf Larsen, Thor Soltvedt, Ernst Berge Drange, Axel Haerem, Peter Rosenkrantz Johnsen, Tonje Roed, Olav Kristiseter, Yngvil Armand, Rolf Docker, Gaute Bie, Igor Meyer. Utdrag: Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (fodt 22. desember 1807 i Bergen, dod 21. oktober 1873 i Christiania) var en norsk lyriker og litteraturkritiker. I ettertid er han mest kjent som Henrik Wergelands poetiske og kulturpolitiske motpol, men Welhaven har og en posisjon i kraft av eget virke. Welhaven regnes som en av de sentrale dikterne i norsk litteratur under forste halvdel av 1800-tallet. Han var romantiker med interesse for estetikk, dyrket den rene sjanger og stilte strenge krav til dikterisk form. Hans forste storre dikteriske bedrift var den polemiske sonettesyklusen Norges Daemring(1834). Som sentrallyriker tradte han fram forst i 1839. En god del av d