Kilde: Wikipedia. Sider: 36. Kapitler: Afghanistan, Mongolia, Kirgisistan, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kasakhstan, Usbekistan, Xinjiang, Tadsjikistan, Tibet, Taklamakan, Pamir, Tarimbekkenet, Dzungaria, Kaspitiger, Uighur-imperiet, Margu. Utdrag: Afghanistan, offisielt Den islamske republikken Afghanistan (dari/pashto: Afgh nest n), er en innlandsstat pa grensen mellom Sentral-Asia og Sor-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet bestar av vanskelig tilgjengelige fjellomrader. Afghanistan, som betyr -Afghanernes land-, har vaert et gammelt midtpunkt pa Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Ost-, Sor-, Vest- og Sentral-Asia, og har vaert hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vaert et mal for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske haerer, mongolene og andre. Afghanistan har ogsa fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedommet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre. Den politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. arhundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere pa persisk) pa fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forloperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstatt til de omkringliggende dynastiene innen 1893. Pa slutten av det 19. arhundre ble Afghanistan en bufferstat i -det store spillet- mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnadde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og fre